Flerpråklige om flerspråklighet

Har du noen gang lurt på hvordan det er å leve livet med to språk?
Har du noen gang lurt på hvilke utfordriner som blir møtt?
Eller hvilke fordeler det er?
Her intervjuer vi tre flerspråklige nordmenn og spørr dem om hverdagen som flerspråklig.



Ei fleirkulturell verd

 

Det er onsdag morgen. Klokka er 08.30 og vi haster gjennom skolegangene på Hartvig Nissen. Vårt neste norskprosjekt er å intervjue noen med et annet morsmål enn norsk for å få innsyn i deres språkutfordringer i dagens Oslo. Heldigvis var vi så heldige å få besøk av to elever fra 1A klassen som mer enn gjerne ville la seg intervjue. Smilende satt de seg ned og vi fyrte i vei meg spørsmålene våre.

Elevene heter Valeria og Berkay. Valeria kommer opprinnelig fra Bolivia og snakker flytende spansk og katalansk (et romansk språk som brukes i for eksempel i Barcelona). Hun kom til Norge som tretten-åring og angrer ikke. Berkay derimot ankom Oslo som 16 åring og gikk sitt første år i Norge på Uranienborg skole. Berkay er Tyrkisk og innrømmer at han savner hjemlandet sitt. 

Synes dere norsk er et vanskelig språk?

B: Ja, det er litt vanskelig.

V: Nei, det er greit, men jeg synes det er vanskelig å uttale noen ord og vokaler som æ eller å.

Har dere noen norske favoritt ord?

V: Hm, jeg liker lyden Æ

B: eller kanskje Ø

Hender det at dere trekker inn ord fra morsmålet deres når dere snakker norsk?

V: Ja, noen ganger, men jeg trekker ikke inn norske ord når jeg snakker spansk. 

Begge to er også enig i at det å være flerspråklig hjelper med å lære andre språk:

V: når du kan fransk er det enklere å lære spansk eller italiensk, fordi de er i samme språkgruppe.

Valeria ga oss også tips til hva vi kunne gjøre for å forbedre uttalen og forståelsen vår i fremmedspråkene vi tar på Nissen:

V: Les barnebøker! og tegneserier!

Hun ler og smiler, og sier det har hjulpet henne mye.

Har dere en favoritt norsk barnebok?

B: Kurt.

Alle ler. Kurt er alltid en slager. 

Tok det lang tid for dere å kunne føre en samtale på norsk?

B: Ja, men venner hjelper. Når du snakker med venner og norske elever lærer man å holde en samtale.

Musikk er vel også viktig?

V: Ja, man lærer mye av sangtekster og lyrics.

V: Hva synes dere egentlig om utvandring og innvandring? Spør Valeria oss.

Marte: Jeg synes det er viktig med utlendinger i landet vårt, og jeg er stolt og liker og bo i et flerkulturelt samfunn.

Mathilde: Ved å kommunisere med andre fra andre land lærer vi om deres kultur og vi utvikler oss som samfunn.

Signe: Ja, innvandring er helt naturlig for utviklingen av landet - det er en stor fordel, så det er rart at det er en diskusjon om å ikke godta innvandrere i Norge.

Men kunne dere tenke dere å reise tilbake til landet deres etter skolen?

B: Ja, i 2016 så drar jeg tilbake til Tyrkia. Jeg vil hjem. Men jeg angrer ikke på at jeg er her i Norge.

V: Nei, ikke jeg heller. Jeg liker Norge, men jeg savner landet mitt og vennene mine.

Har dere noen siste ord dere vil si, kanskje på morsmålet deres?

V: Amo Noruega

B: Norvere asigim

Kan dere stave det, spør jeg og gir dem blyanten. Jeg elsker Norge, står det på arket.

Med den kjærlige hilsnen takker vi for et morsomt og interessant intervju. Det virker som om det å ha et annet morsmål enn majoritetspråket har sine fordeler og ulemper. Uansett er Norge, ifølge Valeria og Berkay, et imøtekommende land. VI har lært mye av dette intervjuet og skal lære mye i fremtiden også. Som Marte sa så er vi stolte av å ha muligheten til å bo i vår fleirkulturelle verd!

- Mathilde



#Miljø #flerkulturell #artikkel #verden #skole







Kjendiser som gjemmer seg for kamera

Vi har alle hørt historier om kjendiser som blir plage av paparazziene og mange av dem har funnet "smarte" måter å unngå
de plagsomme snik bildene.

La oss ta et lite minutt til ære for kjendissene som må leve med denne innvasjonen av privatlivet daglig.

Hilsen Thea

Benedict Cumberbatch

 

Leonardo DiCaprio

 

Shia LaBeouf

 

Jared Leto

 

Selena Gomez

 

Sett pris på privatlivet

 

 

Liverpool!

Morning!

Jeg befinner meg nå i Liverpool, England, UK! Vi kom hit i går kveld etter 7-8(!!) timer med reising og etter å ha havna på feil hotell. Til slutt - etter å ha bestilt taxi og tatt taxi i 1 minutt - fant vi ut at vårt hotell kun lå en 4-5 minutters gange unnå. Heia familen Arkøy! Liverpool er foressten en gammel havne- og industriby og det synes godt! Er nesten overraska hvor "uoppussa" det er her. 

Været var ikke helt på topp i går, og er egentlig ikke det foreløpig heller (for et sjokk!), men det går fint fordi jeg skal jo kun befinne meg inne i butikker uansett, hehe.
Klokka er nå 08.27 her (the UK ligger en time foran Norge), og jeg har allerede gått meg en liten tur og tatt noen bilder og spist frokost! Våkna 06.30!!!! Resten av familien sto opp for kort tid siden og er og spiser frokost in this moment. Nå skal jeg ordne meg og gå ned til dem, så får vi se hva dagen bringer.

PS: Jeg vil bare medele at i går satt jeg meg på hotellrommet med nesa i matteboka fremfor å sitte nede i lobbyen med familien og avslutte dagen med en kald øl (les: cola). Klapper meg selv på ryggen! Mattetentamen tirsdag, og jeg kommer hjem mandag kveld - I'm so lucky!

Håper alle har en flott 1. mai og en deilig langhelg!
Marte 

Døh!? Kva skjedde eigentleg med "De" og "Dem"?

24. mars 2013 publiserte Aftenposten.no ein artikkel kor de skreiv om at språket har utvikla seg, og at høflighetsformar som "De" og "Dem", som var hyppeg brukt for kun 50-60 år tilbake, har forsvunne.

Etter å ha lest artikkelen, meiner eg at det er noen gode poeng i det dei sier, men også noe eg er ueinig i.

Eg er helt einig i det Rustad seier om at utrykk som "De" og "Dem" markerar avstand. Min meining er at det da virkar som at du snakkar til ein person som du ikkje har noe særleg forhold til, og som du kanskje er litt redd for å fornærme - en du ikkje vil innlede noe forhold tel på nokon måte. I tillegg synes eg de høflighetsformane virkar ein smule overlegne. Eg ser for meg ein prippen dame med rynka nase og pels om halsen. Ein slik dame ville ikkje eg ønsket å ha noe kontakt med, og eg kan tenkje meg at kjenslen er gjensidig. Likevel - som hun sier - er ikkje klasseforskjellane store som de en gang var, så det er kanskje ikkje så aktuelt uansett.

Det Bollestad seier om at å tiltale nokon ved fornamn er fælt fordi det er privat er eg ueinig i. Eg meiner tvert imot at det å bruke namnet til ein er personleg og gir en kjensle av kjennskap. Likevel kan eg forstå det viss hun meiner at ein skal bruke etternamn når man snakkar til nokon for første gang, eller snakkar til ein du ikke har nokon intensjonar om å bli bedre kjent med. De gjør det jo fortsatt i USA; det å bli kalt Mr. og Mrs. av unge er jo ein selvfølge hos både lærare og foreldre. Eg hadde definitivt ikkje sett noe problem i å bruke etternamnet til lærarane mine, ettersom det er nettopp det de er: lærare. Ikkje familie, eller foreldre eller bekjente ein i utgangspunktet skal ha eit forhold tel utenfor skulen.

Eg er i tillegg heilt fullstendig einig i at ordet "takk" går meir og meir i glemmeboka for nordmenn. Viss vi det heile tatt vi bruker det, seier ein det ofte uten mye kjensler fordi det er ein selvfølge, og ikkje virkeleg meiner det. Vi må bli flinkare tel å poengere at: "takk, nå hjalp du meg virkelig!".

Der det blir skreven om at ungdom ikkje neier og bukker lenger, kjem det frem eit veldig godt poeng; vi er nemlig veldig travle. Eg seier ikkje at eg gir ungdom tillatelse tel å være frekke og uhøflige, tvert imot; men det hun seier om at vi ikkje har tid er faktisk tel ein viss grad sant. Når ein skal gjere det godt på skulen, i idretten, "se" meir eller mindre bra ut og i tillegg hjelpe til heime og vere eit godt barn er det vanskeleg å setje av tid tel mormor eller farfar, synes nå hvertfall eg.

Generelt kan eg være einig i at ungdom har blitt mindre og mindre høflige, men vi må også hugse å skille mellom dei som oppfører seg respektfullt mot eldre, og dei som ikke - for der er det ein stor skilnad.

Kva tenkjer du? Les artikkelen og legg igjen din meining i kommentarfeltet!
http://www.aftenposten.no/kultur/Doh-Hva-skjedde-egentlig-med-De-og-Dem-7156392.html 
(direktelink)

Politeness has become so rare that some people mistake it for flirtation

God mandag!
Marte


 

 

Utgjør engelsk en trussel mot norsk språk?

 

I 1990 ble det startet et prosjekt kalt "Engelsk i norsk språk og samfunn", hvor man oppdaget den store innflytelsen det engelske språket hadde hatt de siste tiårene på vårt majoritetsspråk. Etterkrigstida i Norge var svært preget av den angloamerikanske kulturen innenfor politikk, idrett, livsstil, populærkultur, teknologi og lignende. Engelskfilologen Aasta Stene samlet ca 530 engelske låneord som var i bruk i norskspråket før andre verdenskrig. I dag derimot, har vi alt i alt 4000 forskjellige ord fra det engelske språk. I tillegg mener 40 prosent av ungdommen at engelsk er bedre enn norsk. Eldre derimot, vil helst holde på språket sitt. Språkrådet uroer seg for at norsk, som har utviklet seg og blitt til noe eget gjennom generasjoner, skal skiftes ut med engelsk i løpet av et par hundre år. Hva vil konsekvensene av et slikt resultat bli? Er engelsk en trussel mot Norges majoritetsspråk? Eller er dette den riktige veien å gå?

 



Ingen imperier har så langt vært større enn det britiske. Mye av dette skyldes det teknologiske forspranget de skaffet seg under den industrielle revolusjon på 1800-tallet. Den britiske dronningen - Elisabeth den andre - er i dag statsoverhode for 14 land, men i sin tid regjerte imperiet over store deler av verden. Storbritannia var verdens ledende kolonimakt og eide store landområder i Asia, Afrika og de trettende stater (bedre kjent som USA). Da imperiet var på sitt største, årene etter første verdenskrig, omfattet det omtrent 25 prosent av verdens befolkning, altså rundt 500 millioner mennesker. Takket være denne forhistorien er det engelske språk et svært utbredt talemål i verden i dag, i tillegg det lingua franca vi bruker utenfor Skandinavia. At et språk er et lingua franca, betyr at det er det som blir snakket for å kommunisere på tvers av landegrenser - mer eller mindre "verdens fellesspråk".


Ettersom engelsk er verdens fremmedspråk og det tredje største landet i verden (USA) snakker det er det ikke rart vi daglig blir påvirket av språket. Vi får først og fremst innflytelse gjennom media, nyheter, blader og TV serier - likevel er det lett å glemme alle låneordene vi tar i bruk. Engelsk er et velutviklet språk og har flere ord enn det norske, derfor er det naturlig at vi bruker engelske ord for å sette navn på fenomener eller produkter som selges verden over; vi har for eksempel ord som Software og hard disk innenfor teknologien. Idretter og fysikken tar også i bruk de engelske uttrykkene. Forskjellen når vi bruker de engelske ordene er bare at vi beholder den norske bøyningsformen. Eks.: "Stewardessa highjacka planet" (flyvertinna kapra flyet). Her er substantivet, verbet og objektet tatt rett fra engelsk, mens bøyningsformen som sagt er norsk. I tillegg falmer det norske språket bort når det gjelder firmaer som har baser i flere land, disse firmaene er nødt til å bruke engelsk for å kommunisere. Dessverre kan slik språkbruk på tvers av land lede til såkalt domenetap; morsmålet går mer eller mindre ut av bruk innenfor visse bruksområder.

Likevel, hvorfor kaller vi dette en trussel? Hvorfor velger vi ikke bare å følge den naturlige utviklingen til norsk språket? Mye har med nasjonalfølelsen og tap av kunnskap å gjøre. Idet språk går tapt svinner kulturen hen i tillegg. Det blir en såkalt kulturell katastrofe. Ved å lære andre språk får vi større tilgang til historier og læren om kulturen til disse språkene. Norsk kultur vil dø ut og alt vi har bygd opp og fortalt videre til generasjoner vil bli påvirket av det engelske språk. Vi kan si at vi blir fanget og det norske språk mister sin frihet. På den andre siden; ettersom en såpass stor del av verdens næringsliv allerede bruker engelsk som "kommunikasjonsspråket", er det uunngåelig for norsk å svinne hen? I forskning og i forbindelse med høyere utdanning er også engelsk nøkkelen. Nøkkelen til at kjemikere i Russland og Singapore kan kommunisere, og nøkkelen til at det er mulig for studenter å studere i utlandet, kommer av at bøkene er på det samme språket - nemlig engelsk.

Til tross for at norsk har flere tusen låneord fra engelsk er det også ord som har vandra fra vårt språk og inn i det store verdensspråket. Ord som ski (ski), akevitt (aquevit), fjord (fjord), slalåm (slalom) er alle av norsk opprinnelse. To språkforskere (amerikaneren Joseph Emonds og nordmannen Jan Terje Faarlund) har til og med gått så langt som å si at hele det moderne engelske språket stammer fra den germanske delen av språktreet. Artikkelen har navnet: English as North Germanic: Modern English is Modern Norse, og omhandler mye dette med setningsoppbygginga i det engelske språket og hvordan den er identisk til norsk (subjekt, verbal, objekt). Bytting av ord er altså svært normalt og Norge har jo blitt påvirket av både dansk og ikke minst svensk.

Blant innbyggerne i Norge er det splittelse mellom hva som er ønsket. i den norske språkutviklingen. 40 % av ungdom synes engelsk er bedre enn norsk, og ser ikke noe problem i at engelsk tar plassen i det norske samfunnet, mens blant de eldre i samfunnet er oppfatningen helt motsatt. De mener at det hadde vært synd om vi mistet språket vårt, og ønsker ingen forandring. Noen eksperter mener at det norske språket vil bli skifta ut på noen hundre år. Hvis dette skulle være tilfellet, og det norske språket skulle bli erstattet med engelsk, ville det uansett ikke vært det eneste. Det blir påstått at halvparten av Europas 6000 språk vil dø etterhvert, og de aller største pessimistene mener at så mye som 90% av de europeiske språkene ikke vil overleve, men må vike for engelsk. Spansk og fransk er derimot to av de mer utbredte europeiske språkene og ligger på andre og tredje plass over lista over verdensspråk. Disse er derfor ikke i fare for å bli utryddet.

Hvis vi skal se bort ifra dette med at vi har en forkjærlighet for norsk og språket er unikt, kan det å skifte førstespråk fra norsk til engelsk gi noen fordeler. Hvis vi snakker og skriver engelsk, vil dermed Norge bli mer internasjonalt og derfor bedre rusta til å kommunisere på tvers av landegrenser. Vårt land er et av verdens ledende land når det kommer til utvikling og fremgang. Likevel har vi aldri klart å plassere oss på kartet som en kjent nasjon, men nærmest heller som hovedstaten i Sverige. Nordmenn er generelt kjent for å være stødige i engelsk på verdensbasis, men faktaene sier annerledes. Hvis nordmenn skulle vært kapable til å kommunisere på engelsk uten store vanskeligheter, burde språket være et mye mer prioritert fag i skolen. I forhold til mange andre land snakker ikke nordmenn så aller verst engelsk. Likevel, på VGS er engelsk kun et femtimersfag i 1. klasse, og mange norske elever har såpass dårlige engelskkunnskaper at de ikke er kapable til å kommunisere med andre med et annet førstespråk. Det er et stort problem hvis det er de som i fremtiden "skal styre verden".

Det som har blitt drøftet i denne teksten er altså spørsmålet: utgjør engelsk en trussel mot det norske språk? Vi har sett på historien til det engelske språket og hvordan det ble et lingua franca, ord på vandring mellom språk, og fordeler og ulemper ved at engelsk erstatter norsk. Det finnes splittede meninger om fremtiden til det norske språket; noen eksperter mener språket norsk ikke har noe å bekymre seg for, ettersom engelsk aldri kommer til å fullstendig ta over plassen i samfunnet. Andre derimot mener at kun i løpet av noen hundre år kan språket vårt ha falmet bort. En klar forskjell mellom norske innbyggere i denne debatten er at de fleste ungdommer ikke ser noe problem ved erstatningen, mens de eldre helst vil beholde sitt førstespråk. Ifølge språkrådet er ikke faren for et språkskifte overhengende i dette århundret, men vi har definitivt grunn til å bekymre oss.



Marte og Mathilde.



Kilder 

Grip teksten, Dahl, Engelstad, Hellne-Halvorsen, Jemterud, Torp, Zandjani. 4. utgave / 1. opplag 2013.

http://www.globalis.no/Land/Storbritannia

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/ungdom-vil-ha-engelsk-ikke-norsk/a/530935/ 14.04.14

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Vil-det-norske-sprak-overleve-6334713.html#.U05SEV7JNaY 14.04.14

http://historienet.no/spor-oss/hvilket-imperium-var-verdenshistoriens-storste 14.04.14

http://www.sprakradet.no/Tema/Fakta/Engelsk_i_norsk/16.04.14

http://illvit.no/spor-oss/hvorfor-snakkes-det-stort-sett-engelsk 16.04.14

http://www.skoleforum.com/stiler/saeremne/det.aspx?id=3860 16.04.14

http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_English_words_of_Norwegian_origin. 22.04.14

http://www.newsinenglish.no/2012/11/27/english-is-a-scandinavian-language/ 22.04.14

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Yoga for nybegynnere

Har du lyst til å begynne med yoga, men vet ikke hvordan du skal starte? Vel, her kommer en liten video dere kan bruke som start, det finnes nemlig mange fine yogavideoer der ute.

https://www.youtube.com/watch?v=0o0kNeOyH98

Begynn her og prøv dere frem - lykke til!

SIGNE

FLERSPRÅKLIGHET

 

I takt med at vår verden stadig blir mer globalisert, møter og snakker vi flere språk en noen gang før, dette medfører at flere mennesker blir flerspråklige. Store Norske Leksikon defineres det slik: ?Flerspråklighet, det at flere språk brukes side om side i et språksamfunn[...]? Flerspråklighet finnes på individnivå og samfunnsnivå. I denne artikkelen skal vi ta for oss de mange grunnene til flerspråklighet og drøfte fordelene og ulempene ved det. 

 

FLERSPRÅKLIGHET PÅ SAMMFUNSNIVÅ

Flerspråklighet er i stor grad grunnet arbeidsinnvandring. Et godt eksempel er Norge, hvor vi har behov for flere arbeidstagere. Mens i andre land, gjerne i den fattige delen av verden, er det for få jobber til befolkningen. Da flytter gjerne folk fra fattige land med få jobber, til rike land med ledige stillinger. I tillegg ferierer ofte mennesker fra rike land til fattige land, og nød og sultkatastrofer fører til at mange mennesker er på flukt. Vi må heller ikke glemme media, hvor engelsk dominerer innenfor underholdning og kultur.

Vi tenker ofte på flerspråklighet som mennesker som snakker flere språk, men er ikke bare mennesker som er flerspråklige, land kan også være flerspråklige. I mange land snakker de to offisielle språk. Dette er grunnet koloniseringen av mange Afrikanske, Asiatiske og Sør-Amerikanske land på 1400-tallet. Canada er et godt eksempel på et flerspråklig land, der fransk og engelsk er likestilte språk. Vi kan også snakke om flerspråklige land uten to likestilte offisielle språk. Mange land i Afrika har det slik; fåtallet snakker et offisielt, europeisk språk, mens mindretallet snakker et lokalt språk, i tillegg til et innfødt språk som brukes over et større område.

Vi må heller ikke glemme de nasjonale minoritetene som finnes omkring i mange land, bare her i Norge har vi fire: Samisk, Kvensk, Norsk Romani og Romanes. Nasjonale minoriteter defineres som en folkegruppe som har bodd i et land i mer enn hundre år, men snakker sitt eget språk.

Denne globaliseringen og møtet med nye språk fører til at grensen mellom språk og kulturer viskes bort. Siden mennesker hele tiden blir påvirket av andre, får vi nye kulturer og språkformer som er en blanding av flere folkegrupper.

Historisk sett har flerspråklighet blitt sett på som en ulempe. Det var vanlig at land gjerne ville dyrke og styrke sitt eget nasjonale språk, for å sikre sine egne nasjonale interesser, særlig i grenseregionene. Nå møter dette synet nye øyne. Tyskland har nå medelt at de vil satse på flerspråklighet, da gjerne i grenseregionene, prosjektet starter med Saarland ? en liten stat som grenser mot Frankrike og Luxembourg. Målet er økt kontakt mellom bedrifter og folk. Dette skal oppnås ved stor satsing på språk innenfor barnehager, skoler og administrasjoner. Saarland er altså i ferd med å bli den første helt tospråklige staten i Tyskland.

Dette synet blir sett på som moderne, ambisiøst og nytenkende, men mange er likevel negative til forandringen. Argumenter som at ?tyskere er tyske, ikke franske? er blitt brukt flere ganger. Dessuten er mange ikke like overbeviste som politikerne om at denne satsingen vil bære frukter.

Hvis denne satsingen viser seg å være gunstig, økonomisk, sosialt og politisk, skal vi ikke se bort ifra at lignende forsøk vil bli vedtatt ved våre grenser. Vi har også regioner hvor språkgrensene har vært utydelige. I nord har mennesker kommunisert på tvers av landegrensene i flere hundre år, på kvensk, norsk, samisk og russisk. Språksatsingen i Tyskland er ambisiøs, og det er ikke sikkert gevinsten blir like stor som politikerne forestiller seg, men en ting kan vi fastslå av denne satsingen; synet på flerspråklighet forandrer seg.

 

FLERSPRÅKLIGHET PÅ INDIVIDNIVÅ

Med økt innvandring og utvandring, blir flerspråklighet mer og mer vanlig i dagens samfunn. På det individet nivå er det vanskelig å definere hvem som er flerspråklige, fra de som snakker to eller flere språk. Flerspråklighet avhenger i stor grad av hvordan de forskjellige individene definerer seg selv, men en enkeltperson som vokser opp med to ulike språk brukt aktivt, kan definere seg selv som flerspråklig.

Det er mange fordeler med å være flerspråklig, men det er også ulemper.

En av de mange fordelene ved å lære flere språk fra man er liten er selvfølgelig at man behersker to språk mer eller mindre flytende. I dag er dette en stor fordel innenfor en rekke yrker som krever internasjonal kommunikasjon. I tillegg gjør denne bakgrunnskunnskapen om språk det lettere for vedkommende å lære seg nye språk. Dessuten følger kulturkunnskap med språk. Gjennom språk formidles tradisjoner, fortellinger og skikker. En person som vokser opp i et flerspråkligsamfunn blir flerkulturell, og i vår tid blir det ansett som viktigere enn noen gang å kjenne til flere kulturer. Slike personer kan være med å bygge broer mellom flere kulturer i vår stadig mer globaliserte verden.

Likevel mener mange at de negative sidene ved flerspråklighet er større enn de positive. Flerspråklighet kan sammenlignes som å ha to ordbøker i et og samme bind, og hvis man bruker begge språkene aktivt daglig så er det lett å blande dem sammen. Som tidligere nevnt vil ord og fraser fra språkene bli blandet noe som fører til et nytt språk som består litt av begge. Vi må for all del ikke glemme grammatikken, som kanskje vil være det vanskeligste å holde styr på.

Så for at prosjektet i Saarland skal fungere, kreves det tett oppfølging og god læring.

I denne artikkelen har vi snakket om flerspråklighet på samfunnsnivå og på det individet nivå. Flerspråklighet skyldes i all hovedsak globalisering, helst arbeidsinnvandring, men også medias stadige viktigere betydning. På samfunnsnivå begynner synet på flerspråklighet å gjennomgå forandring. Det nye satsingsprosjektet i Tyskland er et godt eksempel på at synet på flerspråklighet forandrer seg ? og det er mange fordeler: Økt språkkunnskap og kulturkunnskap, men det er også ulemper. Språkforvirring og blanding av de to språkene kan være en konsekvens av flerspråklighet. Det blir spennende å se hvorvidt prosjektet i Saarland blir så gunstig som ønsket, i så fall er det god grunn til å tro at flerspråklighet vil bli en stor ressurs i fremtiden.

 

SIGNE & THEA

 

Faarlund, Jan Terje & Kjøll, Georg & Simonsen, Hanne Gram. (2014, 14. februar). Språk. I Store norske leksikon. Hentet 22. april 2014 fra http://snl.no/spr%C3%A5k.

https://ndla.no/nb/node/124355?fag=116784 - Oddvar Engan, Ragna Marie Tørdal, Dialektxperten, lastet opp 10/04

http://www.forskning.no/blog/spraksamfunn/382719 - Flerspråklighet som framtidssatsing: et ambisiøst prosjekt i Tyskland, Språk og samfunn, Torsdag 27. februar 2014 kl. 11:48, Av Florian Hiss, lastet opp 21/04

 

 

 

 

 

COACHELLA

Ja, det er påskefeire.
Ja, nordmenn elsker å stå på ski. Vi liker kvikk-lunsj. Vi liker appelsiner. Vi liker påskeskirenn. Påskepils. Skidresser som har blitt for små. Påskekylling. Påskenøtter. Ferie. Vi liker å ha ferie. 

Likevel, mens vi drukner i regn og vind i april, og nettopp har fått en etterlengtet påskeferie, har California strålende sol og ikke minst; god musikk. Ja, jeg snakker selvfølgelig om Coachella

Coachella er  Som i; akkurat dette øyeblikket. Denne helga, denne dagen, denne timen, dette sekundet. I dette sekund går noen av verdens kuleste mennesker og koser seg i California-sola og hører på nydelig musikk. Hallelujah. 

For dere som ikke vet hva Coachella er: Coachella er en kunst- og musikkfestival som blir arrangert hver vår, og festivalen ble første gang holdt i 1999. Den holder til i Indio, California og er en av verdens mest kjente musikkfestivaler. Siden Coachella startet i 1999, har blant annet Amy Winehouse, Kanye West, Prince, Paul McCartney, The Strokes, The Cure, Radiohead, Nine Inch Nails og Madonna hatt opptredener. Årets lineup er heidundranes bra og inkluderer blant annet Ellie Goulding, Zedd, Bastille (åh!), Muse, Skrillex, Pharell Williams, Lorde, Foster the People, Calvin Harris, Lana Del Rey, the 1975 (åh!), HAIM og Grouplove. I don't know about you, men Coachella er det eneste jeg har tenkt på de siste dagene. 

Greia er; det er ikke bare musikken som er bra, skjønner du! Neida, det folk har på seg er også helt utrolig kult og jeg kan sitte og sikle etter skjermen i flere timer. 




Fra venstre: Kylie Jenner, Kendall Jenner, Selena Gomez (bakgrunn)


Vanessa Hudgens (Coachella's dronning. Ååh dåner av denne damas stil - festivalmessig og til hverdags!)


Fra venstre: Kylie Jenner, Selena Gomez 


Vanessa Hudgens


Austin Butler, Vanessa Hudgens

Min kjære, Logan Lerman, er jo selvfølgelig også der i år, men han har jeg ikke klart å stalke meg frem til noen bilder av enda.. Ikke mange av de andre fantastisk kjekke og utrolig pene "kjendisene" der ute heller. Nå skal det sies at det ikke bare er kjente personer der, """"""normale"""""" mennesker drar også dit, men hvem tar bilde av dem? Nei, de ser rett og slett best ut, disse showbiz tv- og musikkmenneskene. 

Jeg ønsket bare å få denne frustrasjonen ut av systemet, og opplyse dere om den fantastiske festivalen that is Coachella.

Hva synes du om artistene? Stilen?
Liker du festivaler? Kunne du tenkt deg å dra på Coachella?


God kveld allesammen, og riktig god påske!
Påskehilsen fra Marte.

#festival #coachella #hippie #california #music #art #kyliejenner #kendalljenner #selenagomez #vanessahudgens #austinbutler 

Vits

Unskyld, men en jente på japansken sa dette i dag og jeg syntes det var så morsomt at jeg bare måtte poste det!

- Thea

 

#vits #lol #funny #joke #melons #meloner #elemelon #elementer

Filmer du burde se

NYE OG KOMMENDE FILMER SOM DU BURDE SE

Howdy guys...... ugh no... that is not happening.
--i'll try again--
HEY guys, dette er Thea! (much better)
Som vi har etablert før er jeg litt over gjennomsnitt interesert i film og TV-serier.
Derfor tenkte jeg at jeg skulle legge ut en liten "oversikt" over de nye eller
kommende filmene dere burde se.
(Ja, det er noen litt eldre filmer her... men de er så bra at de må sees)

Hvis det er noen filmer dere synns mangler, ikke vær redd for å si de i kommentar feltet!

Klikk på bildet for å se traileren
 

                   

           

           

              

          

AND A LOT MORE AT

http://www.filmweb.no/
or
http://www.imdb.com/?ref_=nv_home


#lucy #fault #in #our #stars #faultinourstar #maleficent #mockingjay #hunger #games #gravity #bookthief #book #thief #saving #mr.banks #savingmrbanks #divergent #x #men #xmen #days #of #future #past #daysoffuturepast #about #time #film #liste #top #onlyloversleftalive #only #lovers #left #alive #hiddleston #12yearsaslave #12 #years #a #slave #hobbit #captain #america #thor #american #hustle #the #dark #world #winter #solider #desolation #of #smaug #johansson #hemsworth #lawrence #depp #jolie #green #freeman

Tar mobilen over livene våre?

En populær debatt her om dagen er MOBILER. Tar de over livene våre? Slutter vi å sosialisere fordi vi har mobiler? Hva er risken med mobiler? osv...
De fleste kjenner seg vel igjen i situasjoner hvor alle sitter på mobilene uten å snakke. Det skjer hvertfall regelmessig med meg (ikke det at jeg er noe bedre selv..men la oss ikke fokusere på det).
Alikevel er det vel på tide at vi innser hvor avhengie vi er av mobilene våre. Jeg vet at det er flere enn meg som føler at verden går under hvis jeg ikke finner mobilen min.
Ok uansett, POEnget mitt er at mobilen har kanskje begynt å ta bittelitt grann over livene våre... kun en smule.
Så det er kanksje på tide vi gjør noe med det?

Derfor tenkte jeg å dele noen sanger fra to av mine favoritt youtubere, Rhett and Link!
ENJOY!
- Thea
nfUD0WhE264FWj42BxDXCU



Oppgitt

Er det noen andre som misliker de siste ukene før ferier like mye som meg? Av en eller annen grunn klarer lærerne alltid å legge alt av vurderinger - muntlig og skriftlig - til disse forbaskede ukene. Følgene av dette er da altså at når ferien først er over, er det ofte ingenting i ukene som kommer. Jeg ser ikke logikken!

Kjære alle lærere: ferier er for pauser, det er ikke noe avsluttende!

Slik er ordet "ferie" definert:

Wikipedia: "en periode da undervisning (...) opphørte"
Synonymordboken.postis.org: "avbrekk, hvile, opphold, pause, pusterom, rekreasjon, stans m.m."
Thefreedictionary.com: "sammenhengende rekke av dager med fri fra jobb og skole"

Altså; ja, ferie er til for å være et avbrekk, en tid for rekreasjon ("å skape seg selv på nytt"). Og ferie er flott, det er det altså - jeg elsker ferie! Likevel skjønner jeg ikke hvorfor alt absolutt må legges til den/de spesifikke ukene før ferier. Sånn var det hele ungdomsskolen og sånn fortsetter det å være på VGS. Nå kan jeg tenke meg at mange er uenige i det jeg sier nå, men jeg ser ikke noe problem i å legge en vurderingssituasjon uka etter en ferie.

Ved å si dette motsier jeg meg selv etter å ha sagt at ferie er til for å koble av; men si at en ferie varer i 9 dager (1 helg + 1 uke - selve ferieuka, og den ekstra helga er kun en bouns). Da har man strengt talt svært god til til å smålese litt til en prøve. Det er også viktig å huske på at det viktigste arbeidet du gjør på skolen faktisk ikke er å nipugge før hver enkelt vurdering, men jobbe jevnt og trutt i alle timer. Gjør man dette, kan man jo tenke at man faktisk har all informasjonen som trengs for å gjennomføre en god prøve/presentasjon fordi man allerede har lært det, og da vil jo repetisjonen før en vurdering bli nettopp dette - en kjapp "recap" for å friske opp minnet. Alt ligger jo strengt talt gjemt der oppe et sted (i hodet altså, ingen religiøse utsagn her).

Mitt poeng er (tror jeg) at nå må lærerne innse at det finnes mange andre uker i året å fordele oppgaver på, og ikke bare uka-før-ferien-uka. 


--> ER DU MYE STRESSA I FORBINDELSE MED SKOLE? SLITER DISSE UKENE DEG EKSTRA MYE UT? LES SIGNES INNLEGG OM HVORDAN MOTARBEIDE STRESS UNDER FANEN "SIGNES HJØRNE".

Takk for meg, og god kveld alle sammen.

Marte :-) 

 

 

Hva skal jeg ha på meg?

 

 






 

"Grow your own essence"

 

 

Ja, det evige spørsmål: Hva skal jeg ha på meg? Jeg titter inn i skapet og ser en haug av klær. Jeg får jo nesten ikke igjen skuffene mine - likevel står jeg opp hver morgen, titter fortapt inn i skapet og aner ikke hva jeg skal bruke. Jeg kunne selvfølgelig lagt fram antrekket dagen før, men jeg er som oftest i et helt annet kleshumør om morgenen enn kvelden før. Kjenner deg igjen? Så hva skal vi gjøre? Vi kommer jo oss ut av huset med klær på uansett (sett utenom nudistene) - men vil vi ikke føle oss litt bra?

 

Klær og utseende er en viktig del av din identitet og forteller mye om hvordan du er som person. Forskning sier at etter 90 sekunder så gir man seg opp en mening om noen man nettopp har møtt. I følge sosialpsykolog Albert Mehrabian er 55% av førsteinntrykk basert på utseende - alt fra klær til kroppspråk. Hvordan du ter deg har altså en del å si. Likevel er vi jo ikke til i denne verden for å pleeeze andre. Vi er vår egen herre og bestemmer helt selv hva vi vil si, gjøre, ha på oss o.l. På den andre siden så vil vi jo føle oss fine og ha en god selvfølelse. Din selvtillit øker i det du føler deg bra. I vert fall etter min erfaring!

Så her kommer noen tips om hvordan DU kan gjøre deg klar for en fantastisk dag!

1.     Først og fremst: Vær deg selv! Ikke velg eller kjøp klær som ikke du føler deg vel i. Du bestemmer hva du vil gå med.

2.     Legg deg tidlig og stå opp tidlig (Jeg lider alltid med problemet av at jeg har dårlig tid om morgenen, så jeg slenger på meg noe jeg føler meg ukomfortabel i  - Make Time!). I tillegg skal vi ha 7-9 timer søvn hver dag, så det er ikke så dumt å legge seg litt tidligere :)

3.     Vær litt BadAss!! Vær modig og tør å prøv nye ting. Selv om noen sier at rødt og rosa ikke passer sammen - så får du det til!

4.     Kategoriser skapet ditt etter farger og plagg. Blått med blått, bukser med bukser osv. Begynn på toppen ? velg en overdel, gå videre til bukse og så til slutt pynt.

5.     Finn antrekket fram kvelden før (ja, hvis det funker for deg - Prøv det ut!)

6.     Hvis du føler deg nede; kjip morgen, ikke klesinspirert what so ever - finn farger! Ta det mest fargerike du har i skapet ditt og kle deg opp. Se rundt deg i rommet, observer senga, bildet av deg og venninnen din. Se ut av vinduet og se på verden som fargerik - som Signe skrev i sitt innlegg "Stresset?" - Ved å se på verden og problemene dine annerledes ? mer optimistisk - så blir verden enklere. Verden er fargerik!

7.     Bruk Pinterest!(anbefales! Er som We Heart It, men enklere å bruke for å finne inspirasjon) Finn bilder som inspirerer deg - test ut hårfrisyrer og kombinasjoner med klærne dine. Velg et bilde som du liker og ta utgangspunkt i det når du skal kle deg, det gjør valgene enklere. Eller bruk kjendiser, din favoritt karakter, kule bilder, blader som inspirasjonskilde.

Dette er selvfølgelig bare noen tips til din klesvei ? og jeg sier ikke at pent utseende er det som får oss videre her i verden. Hvis du føler deg fin i joggebukse ? så går du i joggebukse! Det folk legger merke til er din holdning. Hvis du tar rommet med storm, går inn med hodet hevet og er deg selv, så driter de i om du går i joggebukse. Klesveien handler mer om din holdning til deg selv, for at du skal føle deg bra. Trust me, it works!

"in character, in manner, in style, in all things, the supreme excellence is simplicity" - Henry Wadsworth 

Hva har du på deg? Har du noen problemer angående klær? Og hvordan vil du identifisere din klesstil? Hvis du vil ha flere forslag eller har noen klestips du vil gjerne dele ? skriv det i kommentarfeltet. J

Mathilde xoxo

Inspriasjonsbilder fra Pinterest


Kate Moss - vakker som alltid


50 talls inspirert



Ruter

 



 

Grå mage topp

 



So true!

Grå toner





 

Kilder:

http://www.networkmarketing.no/index.php?option=com_content&view=article&id=179&catid=8:Selvutvikling&Itemid=108    

 

#fashion #mote #inspirasjon #grå #toner #klær #hva #skal #jeg #ha #på #meg #vaerogandreting

 

French Brownies?!!?






FRENCH BROWNIES

OK folkens, THEA slår til igjen med enda en mat-/bakeoppskrift!

Denne gangen blir det fluffy brownies!
Jeg lagde disse med Mari, vi så egentlig etter klissete, deigete brownies, men så fant vi denne fluffy og delikate oppskriften og måtte bare prøve!

 

Ingredienser (til ca. 16 brownies)
- ca. 1 dl hvetemel

- 1/8 tbs. salt
- 1 1/2 tbs. vann
- ca. 170 gram med finhakket kokesjokolade
- 170 gram smør (romtemperert)
- 3 egg
- ca. 2 1/2 dl sukker


  1. Varm opp ovnen til 150 grader (celcius)

  2. Smelt sjokoladen i vannbad, og rør gjevnlig slik at det ikke vir seg. Deretter bryter du smørret opp i mindre biter og lar det smelte i sjokoladen.
    rør til mestparten av smøret har smeltet, hvis det er noen få klumber igjen er det ikke noe problem. La det heller være lit igjen enn å brenne alt.
    OK, nå kan du putte sjokoladen til side, for vi skal ikke ha den i meg en gang.

  3. Nå skal vi mikse sukker og eggene sammen til det blir en tykk og blek røre, ca. 2 minutter. Her annbefales det å bruke en stavmikser eller kjøkkenmaskin,
    men det er ikke krise om du ikke har det. Hvis du bruker miksemaskin, miks det sammen på høy hastighet. Vidre så skal vi legge til sjokoladeblandingen, senk
    hastigheten på miksemaskinen din og bland det til du har en rik og mousse aktige røre.

  4. Nå blander du inn alt det tørre, og mikser det til mesteparten av klumpene er borte. Nå burde røra være ganske så fyldig og lett, med en ganske lys farge.

  5. Etter dette skraper du ut røra med en slikkepott og putter det i en form (ca. 30x30 cm, alt kommer ann på hvor tykke du vil ha de), pass på at formen enten har bakepapir i seg eller at den er smørt, slik at kaken ikke setter seg fast.

  6. Nå steker du kaken på lav varme ca.150 grader. I omtrentig 50-60 minutter. MEN holdøynene på den etter ca. 40 minutter for det kan være at de ikke trenger å stå lenger inne, det varierer litt fra ovn til ovn.

NB! HUSK Å SLIKKE BOLLEN!!

Link til den orginale oppskriften: http://www.browneyedbaker.com/2008/06/03/twd-french-chocolate-brownies/

#french #brownie #cake #chocolate #sjokolade #brownies #kake #oppskrift #fransk #vaerogandreting

 

Regn, Regn , mer Regn

Det regner i dag! JA! NEI! Regn er fint, men også litt problematisk; for hva skal man gå med. Det begrenser litt antrekket - ettersom støvler må tas på og den lange regnfrakken må med. Jeg prøvde å være litt kreativ i dag og gikk for paraply og strikkegenser - det er jo ganske varmt ute! Det funket, men hvis du ser etter en litt stylish regnjakke som ikke går deg til knærne: prøv en gul fra UrbanOutfitters. Du lyser opp som en sol som ikke er tilstede, og ser kuuuul ut uansett!!! Eller en sommerlig paraply fra Lisbeth Dahl?

 

Gult er kult 

BDG Fisherman Rain Jacket fra Urban Outfitters til 850 kroner 

BDG Fisherman Rain Jacket in YellowBDG -Veste de pluie style pêcheur jauneBDG Fisherman Rain Jacket in Yellow

Kos dere i regnet!!

- Mathilde

 

#urban #outfitters #urbanoutfitters #regn #mote #regnkåpe #regnfrakk #frakk #jakke #kåpe #gul #vår #stil #vår2014 #vaerogandreting

Hva hører DU på for tiden?

Musikker en veldig viktig del av mange sin hverdag og vekker mange tanker og følelser. Musikk har eksistert i flere millioner år, men det er vanskelig å stadfeste dens opprinnelse. Likevel er vi glad i musikk! I tillegg har vi stor mulighet til å laste over og høre favorittsangen vår med god kvalitet til alle tider. Før i tida, rundt 50 tallet var radioen og platespilleren musikkens beste venn, og kvalitet var ikke en selvfølge. På den ene siden tror jeg det var mer spessielt og minnerikt å få lov til å sitte oppe på kvelden og høre Doris Day synge inn i stua. I dag derimot kan vi ta med musikken hvor enn vi går med mer enn 200 sanger per spilleliste. Verden har virkelig utviklet seg. Til det bedre? Det er likevel en fryd at vi får muligheten til å være nær gleden så mye. Jeg kan personlig ikke greie meg uten musikk og hører på det når jeg spiser, gjør lekser, lager mat og lignende. For meg er det likevel viktig at lyden er god - så høretelefonene mine er alt!

 Jeg har et par fra Scullcandy Roc Nation Aviator - LOVE LOVE LOVE! De er fantastiske - stenger all lyd ute, likevel mister jeg reglemessig lyden på det ene øreklokke øre (hvis dere skjønner?). Så en minus der - det føles som om jeg er døv på venstre øre. Likevel, så har de utrolig kult design - but looks are not everything. Hvis dere leter etter gode høretelefoner (with looks, too) så anbefaler jeg de kjente og kjære Urbanears. De er utrolig fargesprakende, hippe og har deilig lyd. Du får dem i forskjellige størrelser som øretelefoner og ørepropper. I følge Platekompaniet har de alle de ekstra funskjonene som andre hodetelefoner ikke har, og kommer med en så kalt ZoundPlug - altså en ekstra åpning slik at din venninne eller kjæreste kan dele din musikkglede. De koster fra 300 til 600 kr på Platekompaniet og rundt 500 kr på Urbanears sin side. Legger ut en link hvis dere er interessert:

 

Urbanears



 

http://www.platekompaniet.no/Serie.aspx?seriesId=1751

 

https://www.urbanears.com/headphones/

 

 Well, over to the music! Jeg har nettopp sett to fantastiske feel good filmer og hørt på spillelista deres MYE. Den ene heter About Time og er den nye filmen av Richard Curtis som også har regissert Notting Hill, 4 bryllup og en gravferd og Love Actually. Ja, trenger vel ikke si så mye mer. Masse romantikk og engelsk humor. Nr 2 følger rekka til klisjeer og happy endings. En ordentlig fjortiss film ved navnet: Angus, thongs and perfect snogging. Utrolig søt film med kjekk gutt som er flink til å kysse (pluss, pluss, pluss)! Anbefaler på det sterkeste å se filmene hvis dere trenger litt nostalgisk stemning og håp om en fremtid fylt med goood kjærlighet.

 

Søk på filmenes navn på Spotify eller sangene jeg legger ut under her:

About Time 

 Mid Air - Paul Buchanan

 Gold In Them Hills - Ron Sexsmith

 Into My Arms - Nick Cave & The Bad Seeds

 Push The Button - Sugababes

 Friday I´m In Love -The Cure

 

 Angus, Thongs And Perfect Snogging



The Show - Lenka

Toothpaste Kisses - The Maccabees

In The Morning - The Coral 

She´s So Lovely - Scouting For Girls 

Girls and Boys In Love -The Rumble Stripes

Who Needs Love -Razorlight

Your Song - Kate Walsh

I Found Out -The Pigeon Detectives

 

Hva med deg? Hva liker du å høre på når du er i godt humør eller med venner? Hva hører DU på for tiden?

Ha en fantastisk tirsdag folkens og unn dere en dag fylt med din favoritt musikk :)

xox Mathilde

 

#Moviemusic #hverdagsglede #Urbanears #LOVELOVELOVE #Deilig #Artikkel #Norsk 

Sangtips

Jeg har hatt dilla på "I see fire" av Ed Sheeran siden "The Hobbit: Desolation of Smaug" kom ut. Nå har det blitt laget en remix jeg gjerne vil anbefale. Jeg er egnetlig ikke så begeistret for remixer, synes de ødelegger litt av magien til orginalen, men denne er faktisk utrolig kul.

Klikk dere inn på denne lenken og si meg gjerne hva dere synes.
https://www.youtube.com/watch?v=oWYp1xRPH5g

 

SIGNE

Medias påvirkning på vårt kroppsbilde

Photoshop ødelegger våre forhåpninger til vår egen kropp

For ikke så lenge siden lanserte den amerikanske butikk-kjeden TARGET en badetøyskolleksjon
hvor det var tydelig at modellene hadde blitt "photoshoppet". Dette skapte mye frustrasjon, fordi folk
mente at reklamen fremmet et urealistsik kroppsbilde. Her møter Ellen med modellen fra en av reklamene
slik at hun kan dele sitt synspunkt om reklamen og hvordan photoshop ble brukt.
 
- Thea


Hva føler dere om bruk av photoshop i reklamer og media, i dag? '
Har dere noen andre eksempler på dårlig photoshop?

#ellendegeeneres #ellen #photoshop #target #media #vaerogandreting

 

JUST DANCE

JUST DANCE

Ok folkens, siden jeg er den enste "gameren" i gruppa, tenkte jeg å legge ut en liten spill anmeldelse.
Dette er ikke akkurat Deadpool eller Assassin's Creed, (som hvis dere ikke har spilt enda må dere gjøre NÅ) men heller noe litt mer familievennlig.

Just Dance er et (surprise) dansespill fra Ubisoft, skaperne av bl.a Assassin's Creed-sagaen, hvor du har muligheten til å danse til kjente tilter innen musikkverdenen. Spillet varierer i vanskelighetsgrad, men uansett om du spiller på de enkelste eller vanskeligste så er alle koreografiene kule og morsomme å danse til. Dette spillet innvolverer mye fysisk aktivitet og er underholdene for både vidrekommende dansere og nybegynnere om hverandre. Det er en fin måte å få inn littt fysisk aktivitet i hverdagen uten å måtte gå igjennom alt trøbbelet ved å gå ut...

Jeg har spilt Just Dance til både Wii og Xbox360 Kinnect, og jeg vil anbefale det til Xbox. Graffikken er mye bedre og med kinnect teknologien leser den av hele kroppen din, i motsetining til Wii der den bare leser av hvor kontrollen befinner seg. Det er 5 spill ute nå (i hovedserien) og alle spillene inneholder en vid variasjon av sanger, alt fra "It's The Final Countdown" til "Let's go to the Mall" av Robin Sparkles.

Jeg kjører en gammel oppbrukt klisje og sier at Just Dance er gøy for hele familien, og er en herlig måte å tilbringe lørdsgskvelden på for både store og små.

Som spillet sier "Everybody can Just Dance"

Hvis du trenger hjelp til hvordan å spille det, har Pewdiepie lagd en demonstrasjonsvideo.
Lykke til!

- Thea

#spill #ubisoft #just #dance #anmeldelse #xbox #pewdiepie

6 av 10 sier nei til OL i Oslo

Et relevant tema i dag er om vi skal ha OL i Oslo.
Da denne diskusjonen først oppsto virket det som om det skulle bli en klar overvekt av folk som ønsket å ha OL i Norge.
Nå, derimot, ser vi at kun 34,7% av befolkningen ønsker å ha OL i Norge 2022.
I tillegg viser en ny undersøkelse at det ikke er flertall for OL i noen av landsdelene.

Hva mener du? Ønsker du OL i Norge? 

Ha en god mandag!
Hilsen Thea

Artikkelen finner du på NRK sine sider, eller klikk her

#OL #2022 #OL2022 #Norge #OLNorge #OLOslo #Oslo

Mødre som ammer andre mødres barn

Er du fan av the Vampire Diaries? Hvis ikke gir nok dette innlegget lite mening for deg.

Begrepet er "kryssamming" og spørsmålet lyder som følger: er det greit å la andre enn deg selv amme ditt barn?
Det finnes splittede meninger om dette. Noen mener at det kun omhandler mat og ikke kan gjøre noe skade. Andre mener at forholdet mellom baby og ammer er noe spesielt som ikke skal brytes.

Så da spør jeg deg; kan det å la en annen amme ditt barn sammenlignes med å drikke blodet til en annen vampyr?

Tenk litt på det du.

Marte.

#amming #thevampirediaries

Liker du å reise?

Det å reise har kommet mer og mer i vinden i det siste, og det finnes uttallige reiseblogger, reisemagasiner, reisehjemmesider o.l. på både internett og på papir. Selv leser jeg magasinet Reiselyst og klikker meg inn på både Aftenposten, VG og Dagbladets reisesider titt og ofte.

I denne månedens nummer av Reiselyst står det blant annet om Slovenia ("kanskje Europas best bevarte hemmelighet?"), Stockholm - bydel for bydel, roadtrip i California og om moderniseringa i Myanmar.

I livsstilsmagasinet Kapital Reise er det en gigantreportasje om sol-, strand- og shoppingbyer, og her er blant annet Barcelona, Palma og overraskende nok New York omtalt. I tillegg er det en stor Danmark-guide på nærmest 30 sider. 

Lonely Planet  er et populært, australsk forlag som gir ut håndbøker om land og byer over hele verden, og i tillegg har de en hjemmeside hvor du kan klikke inn et hvilket som helst sted i verden - land eller by - og få skreddersydde reportasjer og tips. Hvor er det lurt å spise? Sove? Hva bør man se og oppleve? Rett og slett generelle tips. 

Ellers har Aftenposten, VG og Dagbladet også interessante reportasjer og tips om forskjellige destinasjoner. Senest 3. april i år publiserte Aftenposten en artikkel om at det svenske reisemagasinet Voyage har listet opp hva de mente ville bli "Fremtidens 10 hotteste reisemål". Riktignok er hverken storbyene London, New York, Paris eller Roma omtalt. Årsaken til dette kan naturligvis være at disse destinasjonene allerede er blant verdens "hotteste". Reisemålene som er listet opp er (etter rekkefølge):

1. Havanna, Cuba
2. La Fortuna de San Carlos, Costa Rica
3. Katmandu, Nepal
4. Jerusalem, Israel
5. Cusco, Peru
6. Ambergris Caye, Belize
7. Sapporo, Japan
8. Hanoi, Vietnam
9. Corralejo, Spania
10. Fortaleza, Brasil

Så mye som 6 av 10 destinasjoner er i spansktalende land. Kanskje spansk er et språk å lære seg i fremtiden?

Hva tenker du om lista? Tror du storbyfavorittene holder seg på reisetoppen, eller har du tro på mer eksotiske reisemål i fremtiden

Kilde: http://reise.aftenposten.no/reise/--Fremtidens-10-hotteste-reisemal--64541.html#.U0Gbbqn65hA.  (LINK TIL REPORTASJEN)


Ha en flott søndagskveld dere, og jeg ønsker dere en knall start på den siste uka før påskeferien! 

Selv har vi bak denne bloggen en naturfagspresentasjon hver i første time i morgen. Hehe.

En god søndagsklem, 
Marte 

#reise #cuba #spansk #latinamerika



 

American Pancakes



Hey hey folkens!

Dette er Thea, coming to you live from my home!

Jeg hadde lovet dere den BESTE AMERICAN PANCAKE RECIPE and here it comes!

"This recipe has been passed down from generation to generation and is one of the best kept secrets in the Jacobsen family.
And today I am sharing it with you."

Amerikanske pannekaker(4 porsjoner)
50
 g smør
 dl melk, hel eller lett (best med hel melk, menn lett funker også)
2
  egg
3
 dl hvetemel
2
 ts bakepulver
1
 ss sukker
½
 ts salt
(Ca. en kurv med blåbær)


1. Det første du må gjøre når du skal lage amerikanske pannekaker er å smelte smøret og deretter helle i melken. Etter det visper du i eggene. Bland hvetemel, bakepulver, salt og sukker i en bolle. Hell i væsken mens du rører jevnt og trutt intill det blir en tykk og gyllen-beige farge på røra.
(Her er den en variasjon man kan velge om man vil gjøre, du kan velge å legge til blåbære i røra, noe som er en god variasjon for bærelskere der ute og engentlig alle andre)

2. Nå lar du pannekakerøren stå og svelle i ca. 15 minutter. Dette er viktig for at røren skal få rett konsistens.

3. Nå som røra er tykk og gjevn kan du beggynne den tidskrevende prosessen som er å steke pannekakekakene. I følge Tine.no burde pannekakene være ca. 15 cm i diameter, men unnskyld meg, man står ikke med målebånd når man lager pannekaker. Så lag de så store eller små som du vil, lag et hjerte om du ønsker det! De kommer til å smake like godt uansett hvor lange de er i diameter.
Etter at røren har svellet opp og blitt litt "boblete" kan du vende dem med en stekespade.

(TIPS: Mens du steker pannekakene, legg de i en ildfast form i ovnen på lav varme slik at de holder seg varme mens du lager resten av pannekakene)

4. Når du er ferdig med å steke alle pannekakene legger du de oppå hverandre på et fat eller tallerken, velsigner dem slik Rafiki velsignet Simba i Løvenes Konge og så SPISER DU DEM!

 

En viktig ting du MÅ ha når du spiser amerikanske pannekaker er MAPLE SYRUP (lønnesirup) det er ikke et fullverdig måltid uten maple syrup!

Jeg vil også anbefale på det høyeste at du steker bacon til, fordi let's face it, bacon is beautiful.
(Hvis du skal ha bacon burde det begynne å stekes, mellom trinn 2 og 3)

Og for den sunnere/friskere varianten kan man servere det med ferske frukter og bær!

 

Og det beste med disse pannekakene er at hvis det er noen til overs, kan du snike deg deg til en, som en søt liten snacks...


(Mari fra Mac-ej, prøvesmakte, og likte de veldig godt)
6 av 6 stjerner fra Mari!

LINK TIL MARI SIN BLOGG: mac-ej.blogspot.no

LINK TIL DEN ORGINALE OPPSKRIFTEN: http://www.tine.no/oppskrifter/lunsj-og-smaretter/omeletter-og-pannekaker/amerikanske-pannekaker

#american #pancakes #americanpancakes #amerikanske #pannekaker #oppskrift #vaerogandreting #blogg

Stresset?

Stresset? Har du mye å gjøre? Vokser fjellet av forpliktelser uten at du nødvendigvis får flere oppgaver? Tiden renner ut, men produktiviteten minsker. Kjenner du deg igjen?
Når vi blir stresset har vi en tendens til å overproblematisere. Johnny Depp sa så klokt:

"Your problem is not the problem. Your problem is your attitude about the problem" 

Kloke ord. Ved å forandre vårt syn på problemet, vil også problemet endre seg. Overraskende mye kan styres av det mentale, og vi kan faktisk kontrollere vårt eget stress. Selvfølgelig krever det øving, men vi kan faktisk bestemme oss for å ikke være stresset. 
Her kommer noen tips som kan hjelpe:

- Hvor mye arbeid har du egentlig? Som nevnt ovenfor er de fleste problemene selvskapte. Lag en liste og få overblikk.
- Prioriter. Hva er det viktigste? Hva Må leveres til i morgen? Når du har mye å gjøre er det ikke viktig å gjøre ting du BØR gjøre. På listen din organiserer du oppgavene etter frister, det viktigste først osv.
- En ting om gangen. Et gammelt kinesisk ordtak sier at du skal spise når du spiser, gå når du går. Så når du gjør en oppgave, fokuser kun på den, ikke alle de andre du skal gjøre etterpå. Og hvis du gjør noe annet, ikke tenk på alt du skal gjøre etterpå. En eller annen gang må du spise, det hjelper deg ikke å sitte ved bordet å arbeide. Sett deg ned og nyt maten, uten å gjøre noe annet enn å spise.
-Pust. Pusten er undervurdert. Når vi blir stresset pumper hjertet raskere og pusten øker. Da er det viktig å puste. Pust inn og ut med nese for da skifter du ut oksygenet i hjernen, men pass på å puste med hele kroppen. Ikke bare pust oppe i nakken. Kjenn at magen din går inn og ut. Holder du pusten etter innpust og utpust er dette også med på å roe deg ned. Det kan virke litt ubehagelig å holde pusten når du er stresset, så ikke hold den så lenge 2-3 sekunder. Du kan evt. øke etter hvert.
- Ikke overproblematiser. Det hjelper å tenke, "jeg har like mye oppgaver som alle andre og hvis de klarer det, kan jeg det også".
- Gjør noe annet. Det høres veldig rart ut at du skal gå ut, se en film, dra på en aktivitet, "kaste" bort en time når du har mye å gjøre, men ved å koble av og gjøre noe annet får du overskudd og blir faktisk mer produktiv. Så ta en pause, pust og gjøre noe helt annet. Det er ikke noe vits å sitte å gnage på samme oppgaven en time, når du kan gjøre noe helt annet. Da er det bedre å ta et avbrekk og komme tilbake med ny energi. Produktiviteten vil øke.

Vi reagerer alle ulikt på stress. Så det er viktig å finne ut hvordan du reagerer på stress, og hvordan du kan motvirke det. Dette er tips som kan hjelpe, uansett hva du gjør er det viktig å puste. Det hjelper alltid.

Lykke til.
SIGNE

 

 

ER DETTE EN NORSK AKSENT?!?!

Denne dama prøver å fortelle deg hvordan du kan oppnå den perfekte norske aksenten! Og failer...
- Thea
 


#norsk #aksent #dialekt #howto #fail #accent

Kva er grammatikk?

Kva er grammatikk?

I fjølge "Det store norske leksikon" er grammatikk en systematisk beskriving av eit språk sin oppbygning når det gjelder lydsystemet, bøyings- og orddanningssystem og setningsstrukturen.

 Det norske språket har mange kjenneteikn, ein av dei mest framtrygdene er tonema eller tonelaga. Tonelaga gjer at vi kan skile mellom ord som bønner og bønder, badet og bade, sjølv om disse orda er praktisk talt like. Her kan kunn en liten forskjell i toneleie gjere at orda har forskjelleg tyding. Dette kjem naturleg for folk som snakkar norsk som første språk, men mange folk som skal lære seg norsk sliter med denne skillen. I tillegg meiner mange at det høras ut som nordmenn syngar det vi snakkar i med at vi går opp i toneleie på slutten setningane. Vidare så har det Noreg blitt tildelt tre ekstra bokstaver Æ, Ø og Å, kvifor vi har desse er uklart, men dei er i alle fall praktiske når vi skal skrive ord som dør, blå og bære. Noreg har to skriftspråk, noko som ikkje bare er forvirrande for nordmenn, men også for resten av verda.

 For å gjera ting enda verre har norsk også fire ekstra vokalar, altså ni vokalar. I tillegg kan vi seia alle dessa ni vokalane på to forskjellege måtar, lang eller kort. Det vil si at vi har 18 forskjellege vokalar å halde styr på. Ikkje nok med det, men det er mange av vokalane som ikkje ein gong hørast ut som måten vi skriv dei på. Lydar som o og å er ofte vanlege å bytta om på, vi skriver ofte å som o. Ta for eksempel orda låve og sove vi seiar "å såve", men vi skriver å sove. Det er mange andre ord som er akkurat som disse, tull og tung, bær og her... det finast ingen ende på det. I dag er det ikkje berre vokalane som er eit problem, men dei forskjellige konsonantane danner ofte ein hindring for dei som ønskjer å oppnå "perfekt" språk. Det er hovudsakleg kj-lyden i ord som kino eller kysse som er eit problem for mange. Kj-lyden blir ofte bytta ut med sj-lyden, og dermed blir orda utalt som sjino eller skysse. dette er ein populær feil i dagen samfunn og det har ledet til at mange meiner at kj-lyden kjem til å forsvinne ut av det norske språket etter kvart.

Ein av dei meir morosame grammatiske feilane som skjer i det norske språket er særskriving- og samskrivingsfeil.
Særskriving er oppdelinga av samansette ord, det motsetje av særskriving er samskriving.
Med særskriving er det nokon gongar man kan velje om man vil skilje orda eller ikkje, eit eksempel på dette er "istadenfor" som man også kan skrive som "i staden for".
Nokon morosame feil kan fort oppstå kvis man ikkje holdar styr på samskriving og særskriving.
Som for eksempel, "sukkerbiter" og "sukker biter" eller "ananasringer" og ?"ananas ringer".

Forskjellige språk i verda har forskjellig setningsstruktur, i Noreg bruker vi den europeiske oppbygginga SVO, som betyr at subjektet kjem først, så verbet og til slutt objektet. Som i setninga "Per gikk til skolen", kor "Per" er subjektet, "gikk" er verbet og "skolen" er objektet. Men andre land har forskjellig oppsetjing, som i japansk kor det er subjekt, objekt og verb (SOV), eller i hebraisk kor det er verb, subjekt og objekt (VSO).

 Til slutt har norsk vori so generøse at dei har pøsa på med bøygningsformer, i norsk bøyar vi både verb, substantiv og adjektiv. Bøygning av ord er når man endrar ordet slik at det passer til tida, kjønnet eller mengda av ordet. Vi bøyar verb i: infinitiv, presens, preteritum, presens perfektum, preteritum perfektum, presens futurum, preteritum futurum, presens futurum perfektum og preteritum futurum perfektum. Den korte versjonen er likevel: infinitiv, presens, preteritum og presens perfektum.
For eksempel: å løpe, løper, løp, har løpt.
Adjektiv er mye snillare, i adjektiv har vi tre bøygningsformer som er
fin  finare finast. I Substantiv her vi tre "kjønn": hannkjønn, hokjønn og inkjekjønn. Her bøyast substantiv på tre forskjellig måtar, i fire forskjellig former. Eintal ubestemt form, eintal bestemt form, fleirtal ubestemt form og fleirtal bestemt form. Her blir det bøygd etter tall og bestemt eller ubestemt, men det som skilar substantiv bøygning frå resten, er at her har man forskjellige kjønn. I tillegg har norsk to skrift språk, nemlig nynorsk og bokmål. Det betyr at bøygningsformene varierer frå begge skriftspråka og gjør alt generelt vanskelegare for alle.

 

Hope I enlightened you!

-          Thea

 

Kjelder:

Aschehoug "Grip teksten" Av; Berit Helene Dahl, Arne Engelstad, Ingelin Engelstad, og fleire. Utgitt 2013

#grammatikk #nynorsk #norsk 

 

 

LOL

Sorry, folkens jeg måtte bare dele denne!

- Thea



Mathilde

 





Åla people! 

Jepp mine språkevner skinner gjennom ved første hilsen. Hilsen Nr. 2 : Hei! Jeg heter Mathilde. Jeg er en lidenskaplig 17 åring og har stort, kort krøllete hår (FIY jeg driver å sparer til langt at the moment). Uansett, jeg er født 9. januar, jepp, tidlig på året - lappen tidlig (hvis jeg gidder å ta trafikalt grunnkurs .... ehm...). Utrolig nok er 9 ulykkestallet mitt, eller, det er i vert fall ikke lykketallet mitt, tror det er 12 eller 7 eller noe - så det motsatte av lykketall må vel være ulykkestall ... Jeg sier "henne" hele tiden i stedet for "hun". Litt irriterende. Jeg snakker ganske fort og har problemer med å si L - bokstaven bare slukes - litt upraktisk når man går på dramalinja, men jaja, nobody is perfect. Jeg sier jepsi pepsi og oki doki, konstant. Jeg sender alltid hjerter og smilefjes i meldinger :-) <3 <3 <3 :-D og liker å gi og få klemmer. Kjærlighet er alt. Ja, for jeg er en skikkelig håpløs romantikker. Jeg er en av de jentene som gråter og lengter mens jeg ser på det samme kysset fra en film, 20 ganger på rad. Jeg prøver å være en grei person og bryr meg om rettferdighet og at folk har det bra. Jeg vil veldig gjerne være urban og drømmer om en leilighet på Frogner eller i London (the great city).

Jeg liker mennesker og det å våkne opp til radioen. Jeg liker vår morgener og høst ettermiddager, melankolske bilder, gamle hus og frisk luft.

Jeg blit irritert av strømpebukser som ligger langt under skrittet, mygg om natten eller voksne som insisterer på å bestemme hva du skal bli.

Jeg er flink til å gjenfortelle filmer (har jeg hørt) og mester i å løse opp knuter (ja, skolisseknuter - just watch me!)

Som sagt går jeg på dramalinja, og folk spør ofte hvorfor. Ja, hvorfor? Jeg er faktisk ikke hundreprosent sikker. Jeg er selvfølgelig veldig glad i teater og syntes det er utrolig interessant. Kunsten av å leve seg inn i en rolle, forstå personligheter og utfordre seg selv - jepsi pepsi, det er morsomt. Jeg har nok alltid likt drama, i vert fall å stå på scenen. Jeg har danset ballett i snart 10 år og jazz ballett i ca 6. Jeg har opptrådt på scenen på grunn av de årlige juleforestillingene våres og jeg elskeeeeeeeeeeer å stå på scenen, det er da jeg er på mitt aller beste. All attention on me, you know! Foreløpig kunne jeg ikke tenke meg å gøre noe annet enn å spille skuespill. Men herregud, jeg går jo bare i første, så jeg har GOD tid. No stress...

Jeg føler ofte at folk oppfatter meg som en veldig uskyldig og søt jente - ordentlig flink pike og mammadalt. Det er for så vidt sant, men da har du ikke sett min mørke side (MOHAHAHA)... Jeg kommer fra Nordstrand, isolert fra ubehagelige ting som "små piker" ikke skal komme bort i. Jeg har vært ganske beskyttet hele livet, hører på det lærerne sier og lyver sjelden. Men jeg er ganske kul assa! DRIT kul faktisk!   I´m the independent woman who likes to shake her ass! Jeg elsker å høre på høy musikk, prate masse, skrive betydningsfulle bursdagskort og har litt rar humor (men har ikke alle det?)

JEG ELSKER Å LE! Og smile. "A smile is the prettiest thing you can wear". So true! Når noen gir meg et lite smil på gata eller trikken (helst en kjekk gutt med krøllete hår og DEILIG kropp) vet jeg at jeg vil ha en super dag. Det er helt utrolig hva et smil gjør med deg. Livsgleden kommer løpende tilbake. Musikk er også en stor del av min hverdag og jeg gir deg gjerne musikktips - bare se på den venstre siden på bloggen vår (der det står "de blir itj no fart uten trønderbart"). Jeg hører på alt fra rolig jazz med Monica Zetterlund (elsket filmen) og Jamie Cullum (sexy dood) til Disco og Motown musikk, med smak av 80s classics. LOVE LOVE LOVE! Music is everything. Jeg lurer på hvordan verden hadde vært uten musikk????

Ja, så det var da litt om meg (Ok... ganske mye) LES BLOGGEN! LES DEN! Norsk er bra vettu!

Mathilde xoxo

Marte

 

Heihei!

Mitt navn er Marte Arkøy, og jeg er en jente på 16 år. Som de andre jentene på denne bloggen, går jeg på dramalinja på Hartvig Nissen. Slik beskriver de meg:

"En laid-back og stolt Østkantjente. Til tross for at hun kommer fra Oslos mørke side har hun en soft side.
Sier sjelden nei til mat."

Jeg er altså fra Stovner. Overgangen fra multikulturelle Haugenstua ungdomsskole til Frogner var stor, men jeg mener å ha tilpassa meg godt. Jeg mener at jeg lett tilpasselig. Den største utfordringen og det som skaper flest opphetede diskusjoner er riktignok om det skal være a-  eller en-endelser. Den kommer vi aldri bort fra. Naturligvis, med ungdom fra Grorud, Ammerud, Nordstrand, Majorstua og Frogner er ikke det så overraskende. Jeg mener selvfølgelig at en-endelser er prippent og altfor pent. A-endelser er god gammaldags Groruddalsnorsk. 

På fritiden min driver jeg med innebandy i Groruddalsklubben Sveiva, og har mer eller mindre et andre hjem i Rommenhallen. Da jeg starta med innebandy (9-ish år gammel) begynte jeg på rent guttelag - det var stas. "Kom igjen gutter!... Og Marte."  I dag spiller jeg på J17, en utrolig god og sammensveisa gjeng.

Ja. Som portrettbildet mitt viser, og jentene nevnte, setter jeg utrolig stor pris på mat og drikke. Jeg er også til tider helt utrolig, fantasisk morsom. Likevel har jeg en seriøs side også, og sier mer eller mindre alltid hva jeg mener. For å illustrere: til jul fikk jeg fire julekort av mine "nye"  nissenvenner. På 3 av disse 4 kortene sto det at jeg er en jente som alltid sier det jeg har på hjertet. Vet ikke helt hvordan jeg skulle tolke det. Alle sier at det er bra, men jeg vet ikke helt. Ja, apropos: til tross for at jeg ofte snakker fra leveren har jeg ironisk nok ofte problemer med å komme frem til konklusjoner i livet. I tillegg er jeg stort sett ekstremt lat, og hvis jeg ikke kommer frem til noe, ikke klarer å bestemme meg eller bare er dritt lei av "hele greia", gir jeg som oftest opp. Jeg har i grunn ikke så veldig mye konkurranseinstinkt, og gir meg ganske lett. Igjen; latskap.

Språk, kulturer og forskjellige mennesker fasinerer meg. Jeg liker å reise. Har en forkjærlighet for the United Kingdom. Drømmer om Senior Year på high school i USA. Er en håpløs romantiker og forelsker meg i personer på få sekunder. Likevel har jeg ikke hatt kjæreste på 3 år. Var på språkreise i Brighton, England sommeren 2013. Dro tilbake fire dager senere, denne gangen med tre venninner til en havnlandsby nordøst tre timer til høyre for Manchester. Bare i tilfelle dere lurte.

 

Håper dere føler et bekjentskap til en av personene som sitter og klikker på knapper bak denne nettsiden.

Takk for meg.

Marte :)

 

Les mer i arkivet » Mai 2014 » April 2014 » Mars 2014
hits